El Vikipedio, la libera enciklopedio
Ja, vi elsker dette landet
Jes, ni amas ĉi landon
nacia himno
lando
Norvegio
kantoteksto
Bjørnstjerne Bjørnson , 1868
muziko
Rikard Nordraak, 1864
ekde
1864
Partituro de la norvega himno
Ja, vi elsker dette landet [javi elsker dete lane] ("Jes, ni amas ĉi landon") estas la nacia himno de Norvegio . La tekston verkis Bjørnstjerne Bjørnson (1859 - 1868 ), kaj la melodion Rikard Nordraak (1864 ).
La himno unuafoje publike kantiĝis en Eidsvoll la 17-an de majo 1864 okaze de la 50-a jubileo de la norvega konstitucio. Kutime nur la 1-a, 7-a kaj 8-a strofoj kantiĝas.
Origina teksto Esperanta traduko (far E. A. H.)
1-a strofo
Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker
på vår far og mor,
og den saganatt som senker
drømme på vår jord.
Jes, ni amas nian landon,
kia ĝi de l' mar'
levas ventmorditan randon,
kun hejmdoma ar', _
amas ĝin, dum ni admiras
patron kun patrin'
kaj sagaon kiu |: spiras :|
revojn super nin.
2-a strofo
Dette landet Harald berget
med sin kjemperad,
dette landet Håkon verget
medens Øyvind kvad;
Olav på det landet malte
korset med sitt blod,
fra dets høye Sverre talte
Roma midt imot.
3-a strofo
Bønder sine økser brynte
hvor en hær dro frem,
Tordenskiold langs kysten lynte,
så den lystes hjem.
Kvinner selv stod opp og strede
som de vare menn;
andre kunne bare grede,
men det kom igjen!
4-a strofo
Visstnok var vi ikke mange,
men vi strakk dog til,
da vi prøvdes noen gange,
og det stod på spill;
ti vi heller landet brente
enn det kom til fall;
husker bare hva som hendte
ned på Fredrikshald!
5-a strofo
Hårde tider har vi døyet,
ble til sist forstøtt;
men i verste nød blåøyet
frihet ble oss født.
Det gav faderkraft å bære
hungersnød og krig,
det gav døden selv sin ære -
og det gav forlik.
6-a strofo
Fienden sitt våpen kastet,
opp visiret for,
vi med undren mot ham hastet,
ti han var vår bror.
Drevne frem på stand av skammen
gikk vi søderpå;
nu vi står tre brødre sammen,
og skal sådan stå!
7-a strofo
Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ut.
Alt hva fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
har den Herre stille lempet
så vi vant vår rett.
Vi norveg', en dom', kabano,
danku nun al Di'!
Li nin gardis sub la mano
eĉ dum dubis ni.
Kiom niaj patroj penis _
dum patrina plor' _
Li la lukton venke |: benis :|
por la rajthonor'.
8-a strofo
Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet
det av nød til seir,
også vi, når det blir krevet,
for dets fred slår leir.
Jes, ni amas nian landon,
kia ĝi de l'mar'
levas ventmorditan randon
kun hejmdoma ar' !
Kiel patroj grandmerite
luktis ĝin al glor',
ankaŭ ni, se postulite
|: kampos :| en deĵor'.